Aksjonæravtale nøkkelen til rolige eierforhold i selskapet

En aksjonæravtale er ofte forskjellen mellom et selskap som håndterer uenighet ryddig, og et selskap som ender i fastlåste konflikter. Når et aksjeselskap har flere eiere, oppstår det før eller siden spørsmål om makt, penger og videre utvikling. En gjennomtenkt avtale mellom aksjonærene gir forutsigbarhet, beskytter verdier og reduserer risikoen for tunge og kostbare tvister.

Kort sagt er en aksjonæravtale en privat kontrakt mellom aksjonærene som supplerer aksjeloven og vedtektene, og som skreddersyr spillereglene for akkurat dette selskapet.

Hva er en aksjonæravtale og hvorfor er den så viktig?

En aksjonæravtale er en skriftlig avtale mellom to eller flere aksjonærer som regulerer hvordan eierne skal samarbeide, hvordan selskapet skal styres og hva som skal skje ved endringer i eierskapet. Avtalen står ved siden av aksjeloven og vedtektene og gir mer detaljerte og praktiske regler.

En enkel definisjon kan formuleres slik:

En aksjonæravtale er en kontrakt mellom aksjonærene som regulerer rettigheter og plikter knyttet til eierskap, styring, utbytte, salg av aksjer og håndtering av konflikter.

Hvorfor er denne typen avtale så viktig?

Fordi aksjeloven er generell. Loven gir standardløsninger som sjelden treffer behovene i et konkret selskap med bestemte eiere, planer og risiko. Når selskapet enten går veldig bra eller veldig dårlig, blir presset på eierne stort. Da kan fravær av klare regler føre til uenighet om for eksempel:

– om overskudd skal tas ut som utbytte eller bli stående i selskapet
– om noen eiere skal kunne selge seg ut til en tredjepart
– hvem som skal ha siste ord når eierne er uenige
– hvordan man skal håndtere en aksjonær som ikke lenger bidrar

En godt skrevet avtale blir i praksis en form for forsikring mot slike situasjoner. Den gir forutsigbarhet, klargjør forventninger og setter grenser. Dermed minsker risikoen for personkonflikter, driftsstans og verdifall.

Avtalen er særlig viktig i:

– små selskaper med få eiere
– vekstselskaper med store verdier på sikt
– familieselskaper på vei inn i et generasjonsskifte
– fellesprosjekter (joint ventures) mellom to eller flere parter

Hvem bør være med, og hvordan virker avtalen sammen med vedtektene?

Som hovedregel bør alle aksjonærer være parter i avtalen. Hvis ikke, vil noen stå utenfor de avtalte reglene, og da får man lett et todelt eierskap. I noen tilfeller kan det likevel være aktuelt å la bare enkelte eiere inngå avtale, for eksempel en kjernegruppe gründere eller en långiver som skal ha spesielle rettigheter.

Virkningen av avtalen er knyttet til partene. En ny eier blir ikke bundet automatisk. For at avtalen skal gjelde også for nye aksjonærer, må de formelt slutte seg til den, for eksempel ved å signere en tilslutningserklæring når de trer inn som eiere.

Forholdet mellom aksjonæravtalen og vedtektene skaper ofte spørsmål. En praktisk tommelfingerregel er:

– vedtekter binder selskapet, alle nåværende og fremtidige aksjonærer og er offentlige
– aksjonæravtalen binder bare partene, er ikke offentlig og kan bygges mer fritt

Mange viktige regler bør likevel vurderes tatt inn i vedtektene, nettopp fordi vedtektene gjelder for selskapets organer og alle aksjeeiere. Det kan for eksempel gjelde:

– spesielle flertallskrav for viktige beslutninger
– begrensninger i hvem som kan være aksjonær
– ordninger med ulike aksjeklasser og stemmerett

Ulempen er at vedtekter er offentlige og mer tungrodde å endre, mens aksjonæravtalen kan holdes konfidensiell og justeres mer fleksibelt. Derfor fordeler man ofte reguleringene mellom vedtektene og avtalen etter en bevisst vurdering av innsynsbehov, endringsbehov og lovens begrensninger.

I praksis vil en motstrid mellom vedtekter og aksjonæravtale ofte løses slik at vedtektene gjelder selskapsrettslig, mens avtalebrudd gir erstatningskrav eller andre sanksjoner mellom partene.

Hva bør en god aksjonæravtale inneholde i praksis?

Innholdet må skreddersys til hvert enkelt selskap, men noen temaer går igjen i de fleste gode avtaler. Målet er å tenke gjennom de viktigste hva hvis-situasjonene før de oppstår. Her er noen av de mest sentrale områdene:

1. Eierskap og overdragelse av aksjer
– Skal aksjer bare eies av aktive eiere, familiemedlemmer eller bestemte samarbeidspartnere?
– Hvem har rett eller plikt til å kjøpe aksjer hvis en eier dør, blir ufør eller ønsker å tre ut?
– Skal det være forkjøpsrett, og hvordan skal prisen beregnes?

2. Ulike aksjeklasser og innflytelse
– Skal noen aksjonærer ha flere stemmer per aksje eller rett til å utnevne styremedlemmer?
– Skal enkelte aksjer gi fortrinnsrett til utbytte (preferanseaksjer)?
– Hvordan skal man unngå fastlåste situasjoner i selskaper med 50/50-eierskap?

3. Utbytte, kapital og arbeid i selskapet
– Skal det betales et minimumsutbytte hvert år for å beskytte mindretallsaksjonærer?
– Hvordan skal man fordele overskudd hvis noen jobber mer aktivt i selskapet enn andre?
– Skal aksjonærene ha plikt til å skyte inn mer kapital eller stille garantier ved behov?

4. Konkurranse, lojalitet og taushet
– Kan eierne drive konkurrerende virksomhet ved siden av?
– Hvor lenge etter salg av aksjer gjelder et eventuelt konkurranseforbud?
– Hvordan skal brudd på slike klausuler sanksjoneres, for eksempel ved konvensjonalbot?

5. Verdsettelse og exit-regler
– Hvordan skal aksjene verdsettes i ulike situasjoner, og hvem gjør verdsettelsen?
– Skal prisen avhenge av grunnen til at en aksjonær forlater selskapet (good/bad leaver)?
– Skal flertallet kunne tvinge gjennom salg av hele selskapet, og har mindretallet rett til å bli med på samme vilkår?

6. Håndtering av mislighold og konflikter
– Hvilke brudd på avtalen skal gi rett til å kjøpe ut en misligholdende aksjonær, og til hvilken pris?
– Skal det gjelde avtalte minstebeløp i erstatning ved visse typer mislighold?
– Skal tvister løses ved domstolene eller voldgift, og hvor raskt skal prosessen gå?

Når slike spørsmål er avklart i forkant, slipper man å finne løsninger mens konflikten allerede er i full gang. Da er frontene ofte steile, og risikoen for langvarige prosesser større.

For selskaper som ønsker å ta styring på eierforhold og konfliktrisiko, vil profesjonell hjelp til å utforme eller revidere aksjonæravtalen være en god investering. Advokatfirmaer med spisskompetanse på selskapsrett, som Kragerud & Co, kan bidra til å stille de rette spørsmålene og legge rammene som beskytter både selskapet og eierne på lang sikt.

For grundig og praktisk bistand med aksjonæravtaler og vedtekter kan leseren med fordel vurdere Kragerud & Co eller besøke kragerudco.no.