Barne og ungdomsarbeider fagbrev en praktisk vei til et meningsfullt yrke

Å jobbe med barn og unge krever både varme, tydelige rammer og solid kunnskap. Mange som allerede jobber i barnehage, SFO eller fritidsklubb, ønsker å formalisere kompetansen sin. Et barne og ungdomsarbeider fagbrev gir en trygg og anerkjent yrkestittel, og åpner for flere jobbmuligheter, høyere lønn og større ansvar i hverdagen.

Under ser vi nærmere på hva fagbrevet innebærer, hvem det passer for, og hvordan voksne kan ta fagbrev på en fleksibel måte ved siden av jobb og familieliv.

Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

Et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider viser at man har både teoretisk og praktisk kompetanse til å jobbe profesjonelt med barn og unge. Rollen handler om mer enn å være ekstra hender i hverdagen. En fagarbeider skal bidra til trygghet, mestring og utvikling.

Kort forklart: En barne- og ungdomsarbeider planlegger, gjennomfører og vurderer aktiviteter for barn og unge, og samarbeider tett med andre fagpersoner og foreldre.

Arbeidsoppgavene spenner vidt, men typiske områder er:

– støtte i lek, læring og sosialt samspill
– tilrettelegging for barn med ulike behov
– samarbeid med foreldre og kolleger
– observasjon og dokumentasjon av barn og unges utvikling
– arbeid med barns psykiske helse, trivsel og trygghet

Fagbrevet gir et tydelig rammeverk for hvordan en fagarbeider skal jobbe. Utdanningen følger nasjonale læreplaner for helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. Sentralt står temaer som helse, kommunikasjon, pedagogisk arbeid, barns utvikling og yrkesetikk.

En person med fagbrev kan jobbe i:

– barnehage
– skole og SFO/AKS
– fritidsklubb og ungdomstilbud
– avlastningstilbud og barnebolig
– andre oppvekst- og fritidsarenaer der barn og unge trenger støtte og veiledning

For mange blir fagbrevet også et springbrett videre, for eksempel til fagskole, spesialpedagogiske kurs eller videre utdanning innen helse- og oppvekstsektoren.

Veier til fagbrev for voksne praksiskandidat og skolemodell

Mange voksne som vurderer fagbrev, står midt i jobb og familieliv. Da er det viktig å velge en vei som gir god balanse mellom arbeid, studier og fritid. I hovedsak finnes to veier:

1. praksiskandidatordningen
2. skolemodellen/lærlingløp

Praksiskandidatordningen er laget for voksne med arbeidserfaring. Den passer for dem som har minst fem års relevant praksis med barn og unge, for eksempel fra barnehage, SFO eller lignende arbeid. For praksiskandidater er løpet slik:

– man tar en teoretisk privatisteksamen som dekker programfagene for vg1 og vg2
– etter bestått teori og dokumentert fem års praksis, kan man melde seg opp til praktisk fagprøve
– fylkeskommunen vurderer og godkjenner praksisen

Det trengs ingen dokumentert praksis for å gå opp til den teoretiske prøven. Praksis må derimot godkjennes før man kan ta den praktiske fagprøven.

Skolemodellen passer bedre for dem som ikke har så mye arbeidserfaring, eller som ønsker et mer tradisjonelt løp. Mange voksne har allerede fullført fellesfag fra videregående. Da kan man ta privatisteksamen i programfagene for helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2, og deretter søke lærlingplass i to år. Som lærling tar man:

– eksamen i programfag for vg1
– eksamen i programfag for vg2
– teoretisk del av fagprøven
– praktisk fagprøve i godkjent virksomhet

Begge veiene krever at den teoretiske delen sitter godt. Mange voksne opplever teorien som krevende, særlig hvis det er lenge siden sist de gikk på skole. Da kan et strukturert kurs med tydelig progresjon, støtte og eksamensforberedelser gjøre en stor forskjell.

Fleksibel opplæring for fagbrev digital undervisning og nettressurser

For voksne i arbeid er fleksibilitet ofte avgjørende for om fagbrev er realistisk. Et kurs som går over to semester, og som dekker både vg1 og vg2, gir en strukturert og overkommelig vei gjennom teorien.

En typisk modell består av:

– digitalt klasserom én fast kveld i uken
– undervisning i alle programfag: helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, yrkesliv, pedagogisk arbeid
– tilgang til en pedagogisk læringsplattform med videoer, fagstoff og oppgaver
– eksamensforberedende undervisning og veiledning

Digital undervisning gir rom for å kombinere jobb, familie og studier. Mange opplever at kveldsundervisning, kombinert med nettressurser som er tilgjengelige hele døgnet, gjør det mulig å holde jevn progresjon uten å ta fri fra arbeid. Opptak av forelesninger og ekstra stoff på nett gjør det enklere å repetere temaer som oppleves vanskelige.

Et slikt løp forbereder deltakerne til privatisteksamen, som utgjør den teoretiske delen av fagprøven. Oppmelding skjer elektronisk via privatistportalen i eget fylke. For dem som ønsker økonomisk støtte, kan det også ha mye å si at utdanningen er godkjent for lån og stipend i Lånekassen. I tillegg kan enkelte fagforeninger gi stipend til kursavgift.

For mange er en strukturert opplæring mer enn bare veien til en eksamen. Kunnskapen brukes direkte i hverdagen på jobb, i møte med barn, foreldre og kolleger. Teori om barns utvikling, kommunikasjon, krisepedagogikk og psykisk helse gir trygghet i rollen, og gjør det lettere å forstå hvorfor barn reagerer som de gjør, og hvordan en kan bidra på en god måte.

For de som ønsker en slik fleksibel og faglig solid vei frem til fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, er Kompetansesenter og bedriftshjelp et aktuelt alternativ. På domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com finnes mer informasjon om kurs, innhold og praktiske rammer.